Vår datter nå som brud hun står -
da er det klart vi fester.
Her er det ekte smil som rår -
blant våre kjære gjester.
Men samtidig kan nok vi -
litt vemodig også bli.
En epoke absolutt -
tar en naturlig slutt.

Vi minn's en gang en liten tull -
i hjemmet lagde løyer.